torsdag 6. februar 2014

Livet på vent?


Hvorfor har vi livet på vent, skal det ikke leves nå undrer jeg og sitter akkurat som deg og glaner inn i en pc skjerm.... ja hvordan vet jeg det... du leste jo akkurat dette på din skjerm.

En ufrivillig hjemmeværende har jo kanskje sine grunner til å ha livet på vent, men når det går opp for en at en har ventet i årevis på svar, i håp om å få leve livet som en fortjener, glemmer en å leve det livet som en har fått i ventetiden.

Jeg er av den gamle skolen, er man syk skal man holde seg i ro hjemme, det skal ikke være noen 8-2 syke som vi kalte det i skoletiden. Var man syk så var man syk....

Så skjer det en blir syk inni men ser frisk ut utpå, ja hva gjør en da...... etter mange år innelåst i hjemmet, etter den gode gamle sykdomsregelen, mister man garantert totalt gangsyn og bakkekontakt, det kan fort bli en risikosport både for deg og omverdenen. Innelåst i hjemmet er derfor ikke et alternativ, nei man går kun ut på de aller beste dagene, og når en er absolutt nødt til å gå i butikken. Dagene rusler i vei i sneglens langsomme og bedagelige fart, en lurer på hvilken dag det er, for ikke å snakke om dato og måned. Er en heldig har en noen  som kommer hjem fra skole og jobb som du kan snakke med, og kanskje til og med finne på noe sammen med. Det er ikke lett å finne sin rytme i et opplegg som du overhode ikke har bedt om å få bli medlem av.

Ute herjer været og inne streiker kroppen, hodet er sånn halvveis med denne dagen, så jeg presser noen ord utav systemet for å synliggjør at utsiden lyver. Det er ikke lett når utsiden og innsiden er i utakt, det er nå jeg skjønner at jeg burde ha gått mer i 17mai tog og marsjert...

Ja ja.... det er vel slik for di fleste, de setter livet på vent i påvente av noe bedre eller at det skal starte etter den og den milepælen, bare jeg får fred litt nå så skal jeg komme meg ovenpå. Jadda vær trygg det blir ikke bedre før enn aksepterer alt det vonde og lærer å leve en dag av gangen, eller time for time på de gode dagene og slapper av på når kroppen trenger det...

PC arbeid i dag er ikke kroppens greie, på tide å slutte, nå skal jeg ta en kaffe kopp og funderer på hvorfor jeg har satt livet på vent alt for lenge.
  
LEV   VEL