Snart jul....

Jul om fire dager, har jeg kontroll? hmm... tja si det, hadde jeg bare hatt energien og humøret på et litt bedre sted, hadde jeg kanskje kunnet glede meg. MEn her går jeg i tåkeheimen og venter på at kroppen på mirakuløst vis skal skru seg helt på.

Jeg blir kvalm av julens krav om pengebruk, jeg blir uvel av ruskevær og alle som stresser rundt, jeg har egentlig meldt meg litt ut. Ja... jeg sitter her i ly og er på en måte skjermet fra omgivelsene i mitt eget hjem. Familien planlegger og jeg blir dratt med på en og annen matvare- og julegave-handletur og i førjuls gebursdager. Julegavestyret... hva er det vi holder på med. Julen snek seg inn i stua rett etter første søndag i advent og blir antagleig pakka ned før nyttår.

13 dag hjul du liksom... nei her må vi komme i gang med det nye året fort som fy, det er i hvertfall det badevekta mi forteller, å den snakker sant, det skal gudene vite. :-D.

Hvordan kunne jeg la dette skje... små-kose meg sånn der nesten hver dag... det var ikke lurt... jeg har sneket meg rundt i huset på jakt i skaper og skuffer, ja for å låne snop, sjokolade og kjeks fra de voksne ungene på loftet, for så og håpe at de ikke legger merge til det... før jeg får kjøpt inn erstatningen. 

Her sitter jeg i sofaen og nyter en kopp med kaffe i mørket, lyset fra skjermen pynter den bulkete genserkledde magen min, som for anledningen har et gul-blomstrete mønster som liksom forsvinner inn i den ene dalen etter den andre. Dette fikser du Bente, men ikke på vanlig måte, nei... denne gangen skal du være litt smartere. 

Lette øvelser på morgenen, en gåtur på morgenen og faste måltider. Du dropper lett å støtte den der sjokoladeindustrien som garantert har putta noe avvhengighetsgreier i sjokoladen, for noen sleipinger :-D, Salt det får du nok av i maten, så da er det bare å komme i gang med middagsplaner og skjerpe seg.

Januar blir uten kværdags-godt, ja for å få en kick-start kan jeg også droppe lørdagsgodt for det sklir jo alltid ut, få det hjem på fredag.... kjøpe mye mer på lørdag (gikk jo tom på fredag), rester på søndag og mandag.... ai ai..... dette er jo helt på styr, dyrt er det også.

Sånn nå har jeg i det minste satt noen ord på det, så får jeg svinge innom her og lese det et par ganger til før ny-året starter.

Unngå smuler og salt under neglene og seigt marakkkels i tennene. 

Faste måltider og sunnere valg, og akkurat passe tur-aktiviteter må til i 2023.
Lykke til Bente :-).

Nesten flatt batteri

 

Nesten flatt batteri

 Æg å telefonen æ enige 5% batteri æ lide å starta dagen på. 

Dette var et innlegg jeg postet på fjæs-bojå for noen dager siden. 

Jeg har i flere uker sittet fast i stolen... roter i skap og skuffer på jakt etter noe trøst, både salt og søtt... en kakao med krem varmet meg også opp og smakte godt.

Hva er det jeg holder på med?

Jeg sørger...

Jeg har mistet litt av meg selv, jeg prøvde å leke frisk, jeg har flyttet i nytt hus, stått på i et års tid, ikke hver dag, men sånn der i kjent stil, to dager på og to dagers hvile. Av og til skled det litt ut og ble det litt mye av begge deler. Men det er jo slikt som skjer, jeg er jo vant med at kroppen ikke spiller på lag. 

Fast dag i parken fikk jeg også, vi er tre nabokoner fra Konglevegen som fikk så lyst å gjøre noe for parken, huset og kommunen. Med nøkkel i hånden og null i budsjett lånte vi ut våre egne penger til fryseboks, kjøleskap, kaffetrakter, vaffeljern og kioskvarer.  Det er samme hvor jeg sitter sa jeg og smilte, smertelig klar over at det å ha noe fast er å sakte men sikkert kvele denne slitne kroppen, som ofte har nok med å karre seg ut av senga og få gang på dagen. 

En fantastisk dag for meg er å få være kreativ, ja jeg trenger ikke gå ut av døra en gang, familien kommer hjem i hytt og vær, det er lite struktur på middager for tiden noe som gir meg litt mer krefter og rutte med. 

Her sitter jeg i nytt hus og har gått på tidenes smell nok en gang, ja for jeg lærer jo aldri.... Det er slik denne sykdommen er, jeg vil for mye, jeg glemmer å gå sakte, hvile og lage meg små intervall på gjøremål og kjekke ting. Til og med Sosiale tilstelninger blir litt mye, jeg sitter der og øver på å slappe av musklene i ansiktet, jeg smiler litt, tenker på hva jeg kan bidra med i samtalen, men jeg har jo egentlig ingenting og dele. Når en går hjemme i årevis visner en hen, jeg husker ikke det jeg nettopp leste i avisa, ja da kan du selv tenke deg. Gamle meritter og kjente historier deles atter en gang. Så ler vi litt av det.

Hva vil du Bente? Hmmm... egentlig tror jeg kroppen vil sove i 3 dager... men det tør jeg ikke... for tenk om jeg blir liggende, tenk om kroppen sier, dette var digg... jippi... jeg har ikke noe og forholde meg til.. Endelig fred og få.... tenk og bare sveve på bomullskyene med hjernetåken som bare sprer seg til hele kroppen. Skremmende at denne linjen får meg aldeles i hvilemodus... nei... Rei opp sengen og tilat deg 5 minutters hvil, det er tryggest.

Små vellykka oppdrag er mottoet, eller rettere sagt beskjeden fra mannen, og det må jeg si... han er en smarting... det funker men det blir jo litt mye når jeg la kjøkkenklokka styre. 15 minutter på og 5 min. paddeflat på gulvet i en kruttsterk kvil (power-nap). Frem med arbeidslisten og gjennomfør. 

Det å være sliten i juletiden er ekstra slitsomt av en eller annen grunn.
Jeg lar meg fasinere av muskler og energi, i dag skal jeg til til fysioterapi, bevege litt på kroppen og knø opp nakken og øve på å slappe av i kjevene, halsen og nakken i aktivitet mens pulsen tar av gårde i sin egen halv-gale gallopp. En hel liten vitenskap bare å få musklene til å lystre eller koble dem av. 

Her er en tekst jeg postet dagen etter at jeg og telefonen var enig om at 5 % var litt lite å starte dagen på.

Dagen derpå etter utlada batteri er ganske magisk, det er bomull i hodet og stille, ansiktet er litt sånn der hovent og i ferd med å slippe taket. Slippe taket? Ja jeg tror det har klamret seg fast i en ukes tid, livredd for og slappe av og miste grepet, hva er vel verre enn å falle ned i håndflatenes fang og kjenne at saltet svir.

Mitt ansikt lever sitt eget liv, jeg gnir meg i øynene og stryker fingrene over kinnen, de blir røde, jeg kjenner ingen som har det slik, ansiktet skifter farge som om det er allergisk for kontakt. Jeg trodde i årevis at det var ansiktskremen, linsevesken eller noe annet som ga en reaksjon. Nei da, berøring….

Hva har du gjort Bente….. Hæ!….Du er helt rød!... De muntre lunsj damene stopper brått snakkeriet og kikker, og nikker…. Du er jammen rød, i sånn der bua striper og en flekk der…….. Den hvite plastkoppen med opptygget kant forlater munnviken min…. hæ!!! Jeg kjenner etter med hånden og blir enda rødere.

Er det dårlig eller for god blodsirkulasjon? Hvor er den der fastlegen / spesialisten, som kunne lært meg alt om meg… som kunne vært litt interessert i mine undringer, forklaringer og spørsmål. En fagperson som kunne forhindret at mine tanker til stadighet må ta unødvendige fly-reiser med uro-spira og gruble-ti.

Jeg trekker pusten, det kneste (knekkelyd) i ribbeina, jeg heiser opp skuldrene… holder dem der og slipper dem ned…. Ehhh… nei… ikke nå igjen… de kom bare halvveis ned…. Dette er ikke bra… er det en knute, muskelstrekk på fremsiden eller….. ? Kjeven strammer seg og de to bakerste jekslene snur seg…..ja de står liksom feil vei….. På tide med en kaffe.

Ups... vannet var bare 50 grader, og må kokes en gang til…. Er dette dagen for å gjøre alt to ganger…. når jeg er avslappet tar ting enda lenger tid… og det kan virke som om kroppen ikke helt henger med... eller er det blitt mer plass i topplokket... slik at ting går sakte.... Hmmmm... Nå er det kaffe-tid.... Ta det med ro... det blir en fin dag... må bare få starta dagen først.