Så var jeg på benken igjen, klar for ei sprøyte i skinka, mitt første møte med B12 sprøyter var for godt over et år siden, da fikk jeg fire sprøyter på en uke før jeg reiste på ferie. Kroppen var så sliten etter en lang regnfull høst, vinter og vår, at den ikke greide å ta innover seg virkningen før etter en god men altfor varm ferrie i Italia. Konstant svett og høy puls i varmen var krevende for denne kroppen. Samtidig som at det gjorde godt.
Da jeg kom hjem, fikk jeg hetetokter noe som i seg selv ikke er så uvanlig, dette vedvart et par måneder etter hjemkomst, jeg fikk en sprøyte etter ferien, nivået var nå kommet opp litt over grenseverdien og legen er fornøyd. Sprøyten ga meg mye energi, jeg måtte rett og slett holde litt igjen og spare på kreftene. En høsttur til varmere strøk sammen med en ny sprøyte B-12 ga meg stor glede og energi et par måneder.
Neste vår er det på'an igjen, legen kommenterer at utifra mine tidligere blodprlver har jeg hatt B12 mangel ved flere anledninger, og at dette ikke er blitt behandlet. Vi måler på ny og finner D-vitamin mangel og grenseverdi på B12. Knasker D-vitamin et par måneder, lurer i meg litt B12 tabletter også, for jeg er ikke enig at verdien skal være så lav (etter råd fra nettet om at vi med ME godt kan ha B-12 over 800). Ny måling i alle dager, B12 har gått ned, jeg får en sprøyte og skal få en til om 3 måneder, ny måling om 6 måneder.
Denne sprøyten blir en energiboost, det er hærlig å kjenne at musklene igjen får litt mer saft og kan brukes til noe fornuftig. Jeg går turer, greier lett trening og er lettere i hodet og kroppen generelt. Merkelige greier. Kan det være plasebo? Ja da tar jeg gjerne mer av denne typen plasebo.
25-03-2019 - B12 pille - 1/2års pause for å finne korrekt verdi - tilbake på sprøyter etter et utrivelig år med mye symptomer og mangel på energi.
B12 sprøyter var en opptur i starten, så fikk legen det for seg at jeg måtte gå over på tabletter, jeg kjørte på, og tok flere vitaminer i tillegg. Energien dalte drastisk i takt med høstregnet, og magen murret, ja det var vel egentlig da jeg sluttet med tablettene jeg kjente hvor ille det hadde vært. Alt kommer jo snikende, så blir en vandt med smerter og symptomer. Det er ikke lett å vite hva jeg kan stole på når det gjelder kroppens signaler.
Vinteren satte jeg pris på, stille og kaldt være er en drøm for min kropp, noe som kanskje forteller at mitt autonome nervesystem trives på et annet nivå en vanlig. Overgangen til vår og høst er trøblete på Jæren, vi abonnerer på væromslag som river og sliter i kroppen min. Energien renner ut eller kommer ikke til nytte. Jeg har Myalgisk Encefalopati, kjennes ut som en betennelse i hodet som forstyrrer det meste. Kroppen min setter i gang hele apparatet for å håndtere den minste ting, så jeg må unngå stress av alle typer, å bare det kan det jo bli litt stress av. Kjevene strammer seg og mine begrensninger er rett og slett plagsomme. Jeg sukker og trekker pusten dypt, gi slipp, la det hele skli forbi.
Kroppen går inn i dvale, den greier liksom ikke å håndtere all data'an den mottar fra et overaktivt system som egentlig utad alltid er i hvilemodus. Dette er merkelig.
Nå slutter jeg av, må tenke litt, svar på blodprøver etter B12 sprøyte nummer to, er helt fine, Vitaming verdien er langt over grensen og energien har uteblitt. Jeg er sliten, ja ufattelig sliten av å håpe at noe kan fikse denne kroppen. Nå må jeg lytte til den og gi den hvile, og atter hvile.
Ønsker meg selv og den ene leseren min en god dag.
