Kurstrening hva er det?

Hallo i luken, jeg har startet på skrivekurs, i går var 3 kurskvelden og jeg har rett og slett gitt kurset et nytt navn for denne kroppen, jeg kaller det kurstrening.

Snakk om nedtur dagen der på, ja for ikke å snakke om et par dager til. En ME kropp har godt av å røyne seg litt er min filosofi, men dette er ballansekunst på høyt nivå.

Konklusjonen er at min kropp med nakkeplager og dårlig blodsirkulasjon får uvante utfordringer og det største problemet har vært blodsirkulasjon til hodet, jeg kaller det badehettesymptomet. Topplokket kjennes aldeles stramt og det er umulig å få gang på kroppen og tankene skikkelig, det er som om motoren har gått sur.

Forslag om tiltak var det fysioterapauten / manuellterapauten som kom med via en melding på telefonen, riv deg i håret, sett håret i en hale og dra i den. Å slik ble det, i en uke har jeg gått å lugget meg selv og jeg tror jommen at det funker.

Værsyken kan også være en synder oppi dette, kurset i går gikk litt bedre enn sist, i dag er jeg litt stiv i bolen og nakken, og sliten (litt sånn der overkjørt og slapp i ansiktet).

Jeg er en kreativ sjel som ofte finner på små prosjekter slik at jeg kan holde kroppen i gang, dette skrivekurset skal legge grunlaget for en kreativ og avlappende hobby i fremtiden.

Som Ufrivillighjemmeværende må jeg finne på noe som kan gi hverdagen litt mer mening enn å holde hverdagsrutiner sånn nogenlunde i gang. (Handle, lage middag, rydde, være venn med oppvaskmaskinen, vaskerommet, støvsugeren og av og til svinge vaskefillen)

Gjør hverdagen god må være det utlimate motto for alle uansett hvor arbeidsdagen tilbringes.
Min kropp ar nå akseptert at arbeidet mitt er å gjøre min hverdag god og være til motivasjon og glede for familien. Skape et hjem med stor takhøyde, mye glede og morro.

 

Rådene vi gir, trenger vi selv?

Ja det er en fiffig tanke, alt en gir råd om og er opptatt av skal egentlig gagne oss selv. Hvor i allverden kom den setningen i fra.

Jeg var i en lang samtale som egentlig bare var utadgående fra begge kanter, samtalen ble avrundet i beste mening og samarbeidet ble avsluttet. Med flere tanker enn en i topplokket gikk ferden hjem med et knippe bilder fra en fin kveldstur på egenhånd.

Her er bildet av benken som ga meg roen på en kveldstur, en benk er selve symbolet på god tid til refleksjon og den gode samtalen med seg selv. På denne toppen er det flott utsikt over livet til den som sitter der, å svarene bærer vi på, noen kommer lett mens andre må vi gå noen runder med oss selv for å få has på.

Et møte med seg selv i ny og ne, er nyttig.

Benken inviterer til den gode samtalen fra meg til meg, her kan jeg få sitte og nytte utsikten akkurat så lenge jeg vil. Hendels i livet setter sine spor og det igjen gir erfaringer, noen ubrukelige og noen nyttige, men mest av alt mye godt, de gode følelsene husker vi dårligst, fordi det var så godt akkurat der og da, den gode følelsen kommer når vi er til stede.

Det er bare å ta et søk i topplokket og kjenne på godfølelsen, kjenn på det høye gresset. kjenne på lukten av nyslått gress, sparke i høstløvet, følelsen av å kaste snø opp i luften, og kanskje ta et forfriskende bad, noe som på Jæren ofte var en kald afære. Det handlet om å holde ut til en mistet følelsen så gikk det veldig greit :-D

En samtale med seg selv i ny og ne, kan være nyttig. Vi lever ikke bare våre egne liv, vi er flettet inn i et nettvek av familie, venner, bekjente og ukjente. 

Jeg finner svarene som jeg trenger selv og gjør hverdagen min god.